Wednesday, 28 October 2009

Sacred Fundays?



There is nothing sacred about sundays in Panama - the bottles are popped around sunrise and being completely knocked out by noon is pretty normal over here. I am wondering where the apparently hansom latinos living south of mexico are. I have yet to see them!

Friday, 23 October 2009

Enough said


Beachlife

Jeg vet jeg har det vondt dere - skal tilbake til Contadora og steke flesket, spise hummer og drikke corona imorgen! Denne gangen med mine egne venner og uten privatfly!! woop woop!! Jeg har også den glede av å meddele at jeg endelig har det alle tiders, det tok bare 1,5 mnd å integrere seg 98%. Ikke det at jeg har mistrivdes men endelig har alt falt på plass ;) er nesten så jeg er keen på å bli.. men nei, jeg er nok bare på en høydare nu og det er deilich! Ha en nydelig helg mine venner, jeg skal tenke på dere mens jeg plasker i det azurblå havet og nipper cerveZa. ciaoo


Sunday, 18 October 2009

Digitale minner fra div sosialt


Kuna sunshine

Idag har jeg gått bananas på det lokale Kuna-markedet! Det tradisjonelle håndverket jeg har sett tidligere har bare vært møkk og skattene må man virkelig oppsøke. YMCA senteret i byen serverer 20 boder med enestående og unik kunst laget av en av de åtte (?) indianerstammene i Panama. Kuna indianerne har bodd i landet i over 200 år og er bosatt på den flotteste øygruppen her, San Blas. De tusler rundt i byen som hvermann i sine tradisjonelle outfits og ser flotte ut, selvom det er litt bisarrt med disse bittebiiitte små mennesker tuslende blandt 60etasjers høyhus med Dunkin'Donuts i lanken.
Kuna pikene stakkars får ikke navn før de er fruktbare og første menstruasjonsdag blir feiret med navneseremoni og barbering av hodet - som om det ikke er flaut nok å 'bli kvinne'. De må også bære disse perlene rundt armer og ben hele livet. Perlekjedene er til for å tvinge frem slanke lemmer a la de halsringene damer må bære i Myanmar og Sør-Afrika og er samtidig en måte å pynte seg på for sine menn. Disse små menneskene er noen solstråler og de er dyktige kunstnere! De er kanskje mest kjent for å sine Mola - en type stykke tekstil med tradisjonelle og fargesprakende mønstre man helst bruker til puter eller rammer inn, men som Kuna frøknene bærer som bluser. Jeg falt pladask for kurvene de lager ved hjelp av en intrikat flettemetode og det er noen heldige der hjemme som kan glede seg til julenissen banker på.

Ett stykk vis mann


I Mr Wilde's ånd må jeg også poste disse fine ordene:

"Life is short, break the rules,forgive quickly,kiss slowly,love truly,laugh uncontrollably,and never regret anything that made you smile"
Jeg har aldri hørt så elegant mashup musikk før og gutten er norsk - who would have thought! Sjekk han ut her

Saturday, 17 October 2009

Pyse-kath

I pity me - jeg trenger en personlig bodyguard som Mr T! Jeg trenger trygghet, nokså dypt sagt, men jeg mener det. Det er ikke trygt her og det er en av grunnene til at jeg ikke vil bli værende i Panama lenger enn nødvendig! Vi er så heldige i Norge og jeg forventet selvfølgelig ikke nordisk standard her borte men denne byen er skummel.Jeg møtte en fyr forleden,selvfølgelig også amerikansk, som har reist over heele Sør Amerika og han mente han aldri har vært i en farligere by. Panama City er delt inn i diverse røde soner hvor du blir ranet bare du går med sokker. Denne fyren fikk en kniv i strupen to minutter etter at han hoppet av bussen fra Costa Rica og har blitt forsøkt ranet annenhver dag siden.Takk Gud for at Panamaerne er noen late skapninger og at det ikke skal mye til for sprinte unna slappfiskene. Forhåpentligvis blir situasjonen bedre med ny president på tronen. Folk er fattige og det er jo som alltid det som trigger slik uro så vi får håpe Martinelli klarer å stokke om kortene og prioritere riktig fremover. Here's for hoping ihvertfall!

Vi punga i natt og fikk låne ett dekk av en samaritan så vi kunne kjøre til det eneste åpne verkstedet i byen.Heldigvis var jeg sammen mine mannelige kolleager og de var vare nok til å oppdage noen dodgy folk i nærheten. Så mine venner låste meg inne i bilen. De mente at folka hadde gunnere og sånn, OM jeg frika ut. Shit pommes frites,jeg har riktignok lært leksa og skal aldri tro jeg er kongen på haugen ever again - jeg kan tydeligvis ikke gå hvor jeg vil. Det er ingen ende på alle de ekle historiene jeg hører daglig og jeg vil ikke skremme dere, meen jeg er heldigvis i veldig gode hender og de fleste vennene mine har biler. Ooog jeg bor meget sentralt i en veldig trygg gate som har alt jeg måtte trenge til det daglige forbruk.

Tenk å ikke kunne føle seg trygg noensinne, dette er jo bare småtteri i forhold til byer som Caracas og Mumbai.

Jeg skammer meg over det fakta at jeg kan si adjø-farvel til Panama når jeg skulle ønske og er heldig som kan stikke uten videre, riktignok som en hund med halen mellom bena. På den annen side tror jeg at det folket ikke har, er det godt de ikke vet noe om. Som bortskjemt nordbaggare fra ett veldig priviligert samfunn er det trist å se det, men folket her er vant til denne hverdagen og forventer ikke stort mer av verdenen sin. Jeg, on the other hand, er en selverklært og heldig pyse..


Casco Viegio - denne delen av byen stammer fra spansketiden og området er pepret med nyydelige fargeglade Havana bygninger som i sine glansdager må ha sett fantastiske ut men som i de siste 30 årene ikke har fått mye kjærlighet. Her bor nemlig de fattige og dette er en såkalt rød sone. Hovedåren i området, Avenida Central, er livsfarlig. Det er kjempe synd, for Casco Viegio er virkelig den eneste delen i denne betong jungelen som speiler noen form for kultur og historie. Ryktet skal ha det til at myndighetene skal gi området en facelift og flytte de fattige stakkarne til ett annet område. Som humanistisk arkitektspire mener jeg selvfølgelig at dette er helt feil måte å gjøre ting på, hva med å betale familiene for å pusse opp sine egne hjem? Å lære folket konstruksjons metoder og annet relevant håndverk må da være knallgod business i en by som utvikler seg så fort. Only time will show, tvi tvi....


Ok jeg er kanskje giiiga late med å oppdage mannen, men Calvin Harris har noen digge tunes!!!

Når vi snakker om været

Den famøse Panama Kanalen - ett virkelig fantastisk anlegg som skal doble sin bredde de nærmeste årene. Ett nytt, miljøvennlig og effektivt sluse system skal innføres og siden skipene kan ligge å vente i dagevis for å komme gjennom kanalen tenker nå myndighetene expressbånd-style. Heia innovasjon!!
Troperegn skal man ikke kødde med ! Verden forandrer seg fra å være turkis og crispy til å være våt og tung i løpet av tre sekunder og jeg er fascinert, for noen krefter! Jeg må gå med paraply overalt for jeg aner aldri når jeg skal få en bøtte i hodet. Det er heller ikke ulikt damene som har investert i krøller å gå med badehette (!!) under paraplyen sin. Jeg for min del mener at ingenting ville vært mer passende enn å gå med bikini da det er uuumulig å komme seg tørrbent innendørs. Som nevnt tidligere er ikke byens infrastruktur noe særlig å samle på og ei heller er dreneringssystemet så gatene er formelig små elver i løpet av ja, tre sekunder, selv ikke de beste Hunterne ville taklet vannmengden. Det er som årets første sne i Oslo - verden stopper og det er kaos - hver bidige dag, annenhver time. På den annen side er kanalen og landets økonomi totalt avhengig av dette nedbøret så panamanerne priser herren og teller gladelig sine pennies. Lallalaaa været er ett nice topic once again..

Thursday, 15 October 2009

Please signer

Vis din støtte!!! http://justiceformartine.com